Hvem stoler du på? Når det ekte må virke tilfeldig for å bli trodd.

Hvem stoler du på? Hvorfor spør jeg, undrer du kanskje?

Jo, jeg har merket meg noe de siste ukene.

Det tikker inn poster i LinkedIn-feeden fra språkfolk som kjenner på skepsis.

Ikke til kunstig intelligens, men til mistilliten den har utløst.

De skriver godt, tydelig, med rytme og presisjon, og får høre at det må være ChatGPT som har skrevet det. Som om språklig kvalitet nå er et bevis på juks.

Som om det vi før løftet fram som fag, nå vekker mistenksomhet.

Hallo! Hva i alle dager er det som skjer?

Har vi begynt å tvile på om innholdet er ekte, bare fordi det skinner av formen og uttrykket? Må vi virkelig slurve med språkføringen for å bli trodd?

For ikke lenge siden ble jeg spurt i en kommentar om LinkedIn-posten min var generert av KI, fordi jeg brukte ordet «forretningsstrategi». Jeg måtte forklare at uten forståelse for forretningsstrategien til en kunde får jeg ikke gjort jobben min. Jeg kjenner at jeg blir trist.

Det virker som om språklig presisjon gjør oss mistenksomme, som om vi bare tåler det troverdige når det halter litt. Dette gjør noe med tilliten. Ikke bare til tekstene vi deler, men til hverandre.

Og når jeg i tillegg leser at LinkedIn visstnok aktivt skjuler KI-generert innhold, samtidig som halvparten av det lange innholdet på LinkedIn er KI-generert (*), så slår det meg:

Hva blir igjen hvis vi ikke kan stole på hverandres ord?

For et par år siden delte jeg lunsjbord med digitalavdelingen i et stort selskap. Det ble snakket friskt om utfordringene knyttet til implementeringen av teknologi i årene som kom.

Etter å ha lyttet en stund, klarte jeg ikke å la være:

«Den største og virkelige utfordringen vi har, er ikke knyttet til teknologien – det er kampen om sannheten. Og tilliten.»

I skrivende stund kjenner jeg litt på at det er i ferd med å gå troll i ord.

For opp gjennom årene har det vært enkelt å forestille seg armageddon slik filmskaperne i Hollywood har tegnet den for oss:

En verden styrt av supersmarte maskiner som ønsker å ta livet av oss – én etter én.

Men det er ikke sånn det vil skje, vet du!

Det starter heller med at vi overgir autoriteten til algoritmene og tar valg som gjør at tilliten gradvis smuldrer opp. At vi ikke lenger føler oss trygge på hvem som står bak det som deles, eller om noen i det hele tatt lytter i den andre enden.

Er det det vi ser tegn til nå?

Hva i alle dager kan vi gjøre for å motvirke en slik utvikling, undrer jeg.

For min del spiller det ingen rolle hva du bruker ChatGPT til. Jeg ønsker teknologien velkommen.

Men det betyr noe for meg at jeg kjenner en menneskelig stemme bak det du deler. En stemme som har levd og tenkt. Bortenfor fine formuleringer og perfekte avsnitt. En stemme som bærer i seg dybden av personlig refleksjon.

Det er tilstrekkelig for meg. Så skal jeg gjøre mitt for å møte deg med det vi alle trenger mer av i tiden framover:

Tillit.

(*) Jeg har forsøkt å undersøke denne påstanden. Jeg finner at den bare er delvis dokumentert. Over 54% av lange engelskspråklige LinkedIn-poster (over 100 ord) antas nå å være KI-generert (i 2024).