Salg er ikke et problem. Men det kan måten du selger på være.

Jeg var på vei oppover Karl Johans gate i Oslo. Det var ettermiddag, været var sommerlig og det myldret av liv. Det var tid for en matbit etter en møtedag fylt med strategiutfordringer.

Tankene mine vekslet lett mellom målgruppetenkning og valg av spisested, da en stemme plutselig henvendte seg til meg:

«Du ser ut som en hyggelig fyr!»

Jeg husker jeg skvatt til.

Var det meg stemmen snakket til? Sa den hyggelig?

Jeg rakk ikke å føle meg smigret, men kommentaren var nok til at jeg stoppet opp.

Foran meg stod en høyreist herremann i fargerike klær, av den typen du gjerne forbinder med en sangglad, hinduistisk bevegelse. Han var et halvt hode høyere enn meg, kroppsspråket virket vennlig og han smilte imøtekommende idet jeg kikket opp.

«Hei!», sa jeg. Det føltes helt naturlig å speile energien jeg ble møtt med.

«Jeg har tro på deg», fortsatte han.

«Åh?»

Jeg må innrømme at det uventet kilte litt i hjertet.

«Det var hyggelig å høre», svarte jeg. «Takk for det!»

«Se her!», sa han, og dro fram tre hefter.

Og før jeg rakk å sukke, la han i vei om bønnens betydning for å rense sinnet og om hengivenheten til det guddommelige.

Overraskelsen kjentes som når en bil suser forbi og får sølepytten til å treffe trynet med fullt trøkk. Uventet, kaldt – og jævlig.

Som ved et trylleslag hentet han fram en mobil betalingsterminal og et lite kort med mobilnummer på – og rundet av salgspitchen med: «Jeg tar selvsagt Vipps!»

Dette ble rett og slett for mye, kjente jeg. Ett lite sekund. Så tok det fyr.

«Kødder du?», husker jeg at jeg sa.

Jeg tipper jeg ble mørk i blikket også. Jeg liker ikke følelsen av å bli holdt for narr.

Etter et relativt kort «rene ord for pengene-intermesso», lusket han videre.

I etterkant har jeg tenkt på denne hendelsen. Hva var det jeg egentlig reagerte så sterkt på? Vedkommende var jo hyggelig nok. Og jeg har ingen problemer med å bli solgt til.

Det må handle om noe dypere.

Jeg har landet på at det handler om rolleblanding og rolleforståelse.

Det lugger for meg når jeg først føler meg møtt som menneske – med omtanke, interesse og varme. Og så, nesten i samme åndedrag, blir jeg behandlet som en brikke i et ferdigskrevet spill.

Det mistenker jeg flere kjenner på.

På LinkedIn opplever jeg innimellom hvordan folk bytter roller uten å blunke – eller uten å være tydelige på at de gjør det. Opplever du det samme?

I hovedsak finnes det fire roller du kan velge mellom når du lager innhold:

– synliggjøre verdi

– etablere faglig autoritet og bygge tillit

– misjonere for det unike med ditt perspektiv eller din metode

– skape emosjonell kontakt og relasjoner

Alle rollene har sin spesielle verdi. Du kan til og med bruke dem alle – men ikke samtidig. Og du skal være forsiktig med hvordan du kombinerer dem.

For når du later som du er én rolle, men egentlig spiller en annen, da ryker tilliten.

Og den kommer sjelden tilbake.

Takler du rolleblanding?

Og er jeg for streng?

Les mer om å skape klarhet i Forstå-fasen.